Nei til egne merkevarer

Nyttårsforsett og forandringer for ungkarskokken.com

Jeg tar noen standpunkter.

• Jeg skal slutte å forbruke “egne merkevarer”.
• Jeg skal slutte å omtale de.
• Jeg har startet egen facebook gruppe «nei til egne merkevarer».

Jeg har nå over tid sett på hvordan matbransjen forandrer seg. Det litt uforståelige utrykket vertikal integrasjon er viktig å legge merke til.

Det betyr ganske enkelt at de 3 store kjedene etter hvert nå eier alle ledd fra f.eks. bonden til mathylla. Bonden eier fortsatt stort sett seg selv, men blir tvunget til å selge de produktene kjedene bestemmer, ofte til de prisene kjedene bestemmer. Ellers blir råvarene importert.

Dette ender deretter opp som produkter som blir til «egne merkevarer» også ofte kalt EMV.

Jeg må innrømme at jeg sliter med en dobbeltmoral her. Jeg var som mange av oss, glad når de første ujålete blå og hvite pakkene kom på 80 tallet, som kun var merket toalettpapir eller oppvasksåpe. De kostet da mye mindre enn de etablerte merkevarene. Jeg innbilte meg at dette var god konkurranse. Jeg var for disse produktene. Jeg har brukt disse produktene frem til i år. Jeg så ikke hvor dette ville ende.

For mye egne merkevarer gir mindre konkurranse. Dette betyr mindre vareutvalg, dårligere kvalitet og høyere pris.

Sakte men sikkert blir konkurransen borte. Kjedene eier som sagt snart alle ledd, og egne merkevarer tar over butikkhyllene. Enkelte varegrupper som brød, er nå rundt 100% basert på kun egne merkevarer. Og mange varegrupper er over 50%. Prisen på egne merkevarer er ikke lenger nødvendigvis rimelige heller. Du/vi har bare ikke noe valg lenger. Og når en ikke har konkurranse på varene, har en heller ikke sammenligningsgrunnlag når det gjelder kvalitet og pris.

Kjedene bestemmer snart alt om hva du skal spise, drikke og tørke deg med, og hva det skal koste. Mindre leverandører slipper ikke til lenger. Med mindre de setter på kjedens eget merkenavn da.

Prisen på et produkt bestemmes heller ikke av produksjonskostnader, frakt og fortjeneste. Det bestemmes av hvor mye vi er villig til å betale. Dette bestemmes av de 3 store kjedene.

De siste årene har dette kommet mye tydeligere frem, for det meste takket være Anders Nordstad. Han bør dere følge på Facebook om dere ikke allerede gjør det.

Dyrtiden har vært en perfekt tid for kjedene. For alle kostnadene har nemlig ikke gått opp. Men samtlige varer har økt i pris. Dette gjøres fordi vi ikke reagerer. Også har vi ikke noe å sammenligne med. Produksjonskostnader er nemlig hemmelig.

Så hva er den beste løsningen for fremtiden?

Det beste hadde vært at matkjedene ikke kunne få lov til å ha kontroll på produsenter og leverandører. Her vil vi foreløpig slite med å få politisk gjennomføring. Politikere forstår ikke problemet enda.

I det minste burde det være forbudt å nekte andre butikker/kjeder å kjøpe produktene som kommer fra egenkontrollerte produsenter. For varer produsert for f.eks Norgesgruppen får ikke andre kjeder kjøpe. Dette hindrer nye i å etablere seg. Også må de oppgi en pris på varen, og det vil de ikke.

Tenk Telenor. De eide mastene, de eide sendere, de eide hele nettverket for telefoni. For å oppløse dette monopolet, ble de tvunget til å selge kapasiteten til andre selskap til fornuftige priser. Etter hvert kom det da også selskap med egne master. Noe lignende bør matvarebransjen også bli påkrevd. Markedet må åpnes, ikke lukkes.

Politikere klarer ikke å forstå det egentlige problemet. Det er ikke er høye kostpriser, men monopolistisk kontroll over varens reise frem til kjøper som er problemet.

Det å si nei til egne merkevarer eller å forby egne merkevarer er ikke den optimale løsningen. Men det å si nei til egne merkevarer vil fungere som en reaksjon som matkjedene vil føle.

Det å kreve produkter med etablerte merkenavn i butikken når du handler vil merkes. Blir vi mange nok, kan vi forandre på systemet.

Veien til kvalitet, fornuftig pris og velferd for norske bønder/produsenter er ikke å gi fra oss all makt til 3 kjeder. Da er vi forbrukere solgt.