Norge er snart en drittmat nasjon

Sakte men sikkert er Norge i ferd med å miste kontroll på kvaliteten av maten vi spiser. Og forbrukere mister makten til å bestemme selv hva en ønsker å spise. Det er et saktegående kupp på gang.

De største matkjedene overtar eller tvinger bønder og produsentene til å produsere mat til stadig billigere penger, helst med matkjedenes egne merkenavn, noe som går ut over kvaliteten.

Nå vil selvsagt alle matkjedene si at de er opptatt av kvalitet. Men så lenge de presser produsentene til det ekstreme for å få høyere fortjeneste, sier det seg selv at det går ut over noe. Og ofte, eller som regel, er det kvalitetskontrollen.

Til slutt greier ikke produsentene å levere disse hvitvaskede varene, og blir derfor gladelig kjøpt opp av matkjedene eller går konkurs. Matkjedene har som mål og eie hele verdikjeden, fra bonde og produsent, til matbordet. Helst med kun egne merkevarer. Da tjener de enda mer enn de gjør ved å kun drive butikk. Det er jo logisk nok.

Men.

Sluttresultatet er at all makt over det vi spiser er i hendene på matbaronene. Og hvis noen tror at de bryr seg om vår matvelferd mer enn sine egne lommebøker, så er en naiv.

Vi er ikke bortskjemt her i Norge. Vi har aldri hatt den variasjonen på matvarer som andre land har. Om vi ser på Sverige og Danmark, er utvalget nær sagt dobbelt så bra. Og det har det alltid vært. De har mangfold til gode priser. Det er derfor vi tar “harryturer”. Når så du sist en svenske som dro til Norge for å handle? Likevel sitter matbaronene og det politiske apparatet dønn stille i båten. Hvorfor? Fordi de ikke ønsker nevneverdig forandring på dette. Det er bare EN måte å bli kvitt grensehandel. Det er å IKKE å ha høye priser på dårlig utvalg og dårlige produkter. 

La oss heller ikke glemme at staten tjener gode penger på matmoms. Så lenge det er langt til grensen for de fleste, blir det som det er, selv om mange finansministrer fra alle partier har siklet på milliardene som havner i svenske hender.

Det verste med det hele er kanskje at rene råvarer til forbruker blir stadig vanskeligere å få tak i. Slaktere og fiskebutikker blir det stadig færre av. Om en ønsker hel fersk kylling som er plukket helt fri for fjær (noe de sjeldent er innen egne merkevarer), må du lete dobbelt så lenge i forhold til om du f.eks. klarer deg med dyre kyllingnuggets laget av utspedd MUK (Mekanisk Utbenet Kjøtt). De ligger nemlig i første kjøledisken du møter i butikken. Og det kjøper vi gjerne, uten å tenke over hva vi egentlig får i oss eller hvor prisfornuftig det er.

Matkjedene tjener nemlig aller best på at du kjøper ferdiglaget utspedd drittmat.

Det er her jeg vil presisere, det er overhodet ikke bonden som er den griske her. De tjener alt for dårlig. Det er og blir matkjedene og apparatet rundt de som kaver til seg store fortjenester, selv om de nekter for det gang på gang. Kremmere har eksistert i tusenvis av år, og de har aldri innrømmet store fortjenester. Det er faglig umulig for dem.

Fakta er at matkjedene presser alle bønder og produsenter på pris, for at de skal tjene mest mulig. Prisen ut til oss vil likevel alltid være så høy som mulig.

Matbaronene driver en bedrift som er 100% fri for empati. Selv om de lover deg at de aldri gir seg på pris eller at de alltid har lave priser.