Test: Gilde Turmat

Da har jeg testet Gilde sine nye pakker med Turmat.

Det er litt spesielt å teste mat som jo egentlig skal spises når en er ute på tur. En får litt anderledes forventninger enn om det er mat en skal nyte hjemme.

Og her er det at en må tenke seg godt om.

Om du ikke gidder lese hele artikkelen, men vil vite hvilken jeg likte best, så er det Brun Lapskaus som falt best i smak.

Det er en del fellestrekk med de tre forskjellige rettene.

For det første, de veier nesten ingen ting. Og dette er positivt. For selv om den ferdige retten skal veie 500 gram, så er disse så lette før en tilsetter vann , at en kan fint ta med mange poser uten at ryggsekken blir nevneverdig tyngre. Nettovekten er ca. 100 gram.

Og det er nettopp kun vann en trenger å tilsette. Riktignok kokende vann, så det må en ha tilgang til. Jeg vil ikke anbefale lunken termosvann.

En annen ting felles for alle tre er at en må røre godt. Og da mener jeg skikkelig godt. Jeg var for lat med den første posen, noe som resulterte i store klumper med pulver. Det var ikke noe stort problem. Jeg måtte bare røre ekstra godt etter at en munnfull med tørket biffgrytepulver overrasket ganen.  Så husk, rør jævlig godt etter at du har helt oppi kokende vann.

Også var det mengden med varmt vann en skal helle oppi. Her kan du bestemme selv om du vil at maten skal være skikkelig tykk eller mer utvannet. Det anbefales i underkant av ca. 4 dl. og det syntes jeg passet bra.

Blir en mett av 1 pose? Ja. Jeg spiser nok litt mer enn de fleste, jeg er glad i mat. Og jeg ble god og mett av en pose. Det er nok mat i en pose for de fleste voksne mennesker.

Og prisen? De kostet 100 kroner pakken på Meny. Dette er kanskje litt i det dyreste laget. Men det må dere avgjøre selv. For det er ikke tvil om at dette er lettvint og hive sammen etter en tur. Du synes kanskje det er verdt det?

BIFFGRYTE

Biffgryte var den første jeg ville prøve.

Om du forventer å finne store biffbiter her, blir du skuffet. Men det handler vel nok litt om at dette er frysetørret og skal bli ferdig fort. Da blir det ikke store saftige biffbiter å finne.

Men det er en grei mengde bittesmå biter.

Smaken var helt ok. Men jeg måtte bruke litt salt. Og da ble det en fin fyldig biffgrytesmak.

Terningkast 4.

 

PASTA BOLOGNESE

Her kan du muligens få noen barndomsminner. Likte du spaghetti på boks? Da vil du like denne.

Spaghettien er for mye kokt. Men smaken var der, akkurat som en husker det.

Jeg vil ikke kalle dette bolognese. Det er nok mer spaghetti a la Capri uten kjøttboller eller pølsebiter, men med litt svinekjøtt og grønnsaker.

Det smakte altså helt greit. Trengte ikke noe ekstra krydder.

Terningkast 4.

 

BRUN LAPSKAUS

Som de andre 2, her finner du ikke store kjøttbiter. Men det var en god del bittesmå svinekjøttbiter. Konsistensen blir nok litt spesiell, men igjen, dette skyldes at det er frysetørret, og alle biter av kjøtt, potet og grønnsaker blir derfor veldig små.  Men smaken, det var en god smak av lapskaus. Veldig lite å si på denne.

Eneste er at jeg liker nykvernet pepper på, så det vil jeg ha i baklommen om jeg skal på tur med lapskausen. Denne blir min favoritt blant de tre.

Terningkast 5.

 

Når det gjelder terningkastene. Jeg har tatt forbehold om at dette er frysetørret turmat. Om jeg fikk dette servert på restaurant eller kafeteria, ville de havnet i bånn av skalaen. Men som turmat, vel, da må en tenke anderledes.

Jeg ble nok litt positivt overrasket. Alt i alt var alle tre godkjent og kan anbefales å ha med i ryggsekken.


Kr. 100 på Meny
5.5

Smak

6.5/10

Pris

4.0/10

Kvalitet

6.0/10

Det positive

  • Lett å ta med i ryggsekken
  • Grei smak på alle 3
  • Lett å lage

Det negative

  • Frysetørret, bittesmå biter kjøtt og grønnsaker.

One comment

  • Vidar Sørvik

    Jeg må si du fikk opp forventningene mine til disse turmat variantene til Gilde!

    Stedet hvor jeg handler hadde ikke varianten Brun lapskaus, så jeg har bare prøvd Pasta Bolognese og Biffgryte. Og det rekker det…

    Prisen var noe høyere enn det du kjøpte dem for. Jeg betalte 113,- for hver av de to variantene. Og sammenlignet med min lille erfaring med turmat, en variant min tidligere arbeidsgiver tok inn gjennom Wurt, for å bruke som reserveløsning for overtidsmat – så er det omtrent 100,- for dyrt per variant. Dette kun basert på smaken vel og merke. Forskjellen var som en kneipp brødskive med skinke sammenlignet med en førsteklasses skinke snitte. Rett og slett enorm.

    Pasta Bolognese var syrlig og tynn, til tross for at jeg tilsatte kokende vann til merket. Med tynn mener jeg saus og vassen pasta – føltes mer som en tomatsuppe enn en pastarett. Lurer på om det kan ha vært lite tørrstoff i pakken jeg kjøpte?

    Biffgryten var mer fyldig, som gryter skal være. Men smaken var etter min mening rett og slett vond.

    Jeg hadde ikke hatt noe problem med noen av dem som nødmat på en tur, og biffgryten gav følelsen av å ha spist et måltid. Pastaretten gav mer følelsen av å ha spist/drukket to Rett-i-koppen supper.

    Kanskje råvarene disse er laget av er spesielt kostbare? Jeg sliter med å forstå noen annen grunn for den høye prisen.

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.