Coop – Når kunden er sjefen som blir lurt
Coop – Når kunden er sjefen som blir lurt
Coop er ikke som de andre, sier de. For Coop eies av kundene. Du og jeg. Medlemmene. Oss dødelige som tusler rundt med plastkort i lomma og drømmer om utbytte og bedre tilbud. Men i praksis – hvor annerledes er egentlig Coop fra konkurrentene Norgesgruppen og Rema 1000?
Spoiler: Ikke veldig.
Handelsmannens edle kunst – å lure kunden
Norgesgruppen og Rema 1000 gjør det de alltid har gjort. De maksimerer profitt. Det er ikke pent, men det er ærlig. Vi forventer det. Som å bli bøffa på en bruktbil – du vet det skjer, så du lar være å bli overraska.
Men Coop? Coop er en annen historie. Det er som å bli lurt av kameraten din, han som du spleisa øl med i går og hjalp å flytte i helga. Coop skal være “din butikk”. Du er “medeier”. Du får en liten slant tilbake i året, og så klapper du deg selv på skulderen for å ha gjort en god handel.
Gratulerer! Du eier litt av butikken! Her er 37 kroner tilbake.
EMV – Egne Merkevarer, Egne Marginaler
La oss snakke om EMV – Egne Merkevarer. Det som starter som “billige alternativer”, ender opp som den nye normalen i hyllene. Konkurrerende kvalitetsprodukter forsvinner. Valget ditt snevres inn. Coop lover valgfrihet, men gir deg til slutt bare Coop Xtra og Coop Änglamark.
Ikke misforstå – noen EMV-produkter er faktisk ok. Men når flest mulig kroner skal havne i Coop sitt eget kassaapparat, i stedet for å støtte produsenter med navn, historie og faktisk kvalitet – da begynner det å ligne mer på Rema enn revolusjon.
Hvorfor lurer Coop sine egne eiere?
Det store spørsmålet: Hvorfor tror ledelsen i Coop at deres egne eiere vil bli lurt – og like det?
Her er noen teorier:
- De har glemt hvem som eier butikken. Kanskje toppledelsen i Coop nå lever i samme boble som alle andre konsernfolk – langt unna kasseapparat, handlevogn og hverdagsmat.
- De tror du er likegyldig. Så lenge du får 1,5% kjøpeutbytte og en pose kaffe på medlemsdagen, er du fornøyd. Kritisk tenkning er erstattet med handlelister og hasteinnkjøp.
- De satser på vanemennesket. EMV tar større plass i hyllene, og det blir vanskeligere å finne noe annet. Etter hvert glemmer du at det fantes bedre alternativer.
- Medlemsdemokratiet er tannløst. Ja, du eier litt av Coop. Men påvirkningskraften? Den er ikke akkurat som på generalforsamlingen til en liten lokalbedrift.
Makt? Bare hvis du liker å stemme på ferdigprodusert tomatsaus.
Hva kunne Coop gjort annerledes – hvis de faktisk tok eierskapet på alvor?
- Satse mer på lokale produsenter og synliggjøre dem, i stedet for å dytte dem ut.
- Gi medlemmer reell innflytelse over sortiment og butikkstrategi – f.eks. stemme over nye produktlinjer.
- Transparens om innkjøpsavtaler og EMV-strategier – hvorfor prioriteres EMV, og hva går på bekostning?
- En kampanje som faktisk løfter fram forbrukermakt, ikke bare markedsføring som smaker som flau pølse i mikrobrød.
Avslutningsvis:
Coop kunne vært annerledes. Det er ikke umulig. Men da må ledelsen slutte å behandle eierne som kunder de kan manipulere, og begynne å se oss som det vi faktisk er – folk med makt, stemmer og krav om kvalitet.
For det finnes én ting som er verre enn å bli lurt av en handelsmann:
Å bli lurt av seg selv.