Mer mat for pengene!

Å handle mat nå om dagen er ikke alltid like lett. Men det er tusenvis av kroner å spare ved å ha den rette innstillingen kombinert med de rette kunnskapene. Du kan få mye for pengene i Norge om du handler smart.

Små pakker, dyre kostnader. Sjekker du kiloprisen på det du kjøper. Sammenligner du? To like produkter i forskjellige størrelse pakninger kan ofte ha store prisforskjeller. Her om dagen skulle jeg kjøpe Blå Castello. Pakken på 100 gram kostet Kr. 25.90 mens den på 150 gram kostet kun Kr.19.50. Du kjøper ikke den dyreste da vel?

885665_848706731869451_2380552200522883924_o

White label / Egne merker. I vårt land finnes det få produsenter, om noen i det hele tatt, som kun lager billigmerker som Smart365 eller Firstprice for butikkene. Ofte er det faktisk velkjente produsenter som lar de store kjedene putte sine egne varemerker på et produkt. Så det er ingen grunn til å ikke velge disse merkene i første omgang. Men det kan hende at disse samme produsentene prøver å bli kvitt noen varer. Les på pakken. Se på utløpsdatoer, nedfrysningsdatoer og hvilket land det kommer fra osv. Hvis det ser greit ut, er det bare å kjøpe i vei.

Blikkfangprodukter. Kjøp fra øvre eller nedre hylle. Det som er i øynehøyde er som regel de dyreste produktene. Kjøpmennene har for lengst lært seg vitenskapen med å plassere produkter de tjener mest på, der de er lettest å nappe med seg.

Brød konspirasjonene. En mellomstor familie kan spare minst 3-500 kroner i måneden på å være bevisst hvor og hva slags type brød en kjøper.

Å velge stenovnsbakte brødet til 40 kroner i stedet for den gamle kjente kneipen til 10 kroner er som regel en “no brainer”. Jasså, du synes det lukter så godt av det steinovnsbakte brødet? Er du sikker på at den er bakt i steinovn?

De fleste brød du kjøper i en dagligvarebutikk er i dag halvstekte i utlandet, frosset ned og sendt til butikken eller en sentral, og deretter ferdigstekt/varmet opp. Billig-kneipen er som regel ferdigstekt og så frosset før det sendes ut, og bare tines i butikken. Det er eneste forskjellen. Må du ha “nybrød” lukten i huset, varm opp kneipen! Eller gå til et bakeri og kjøp brød som faktisk er bakt lokalt. Da støtter du i hvert fall lokal arbeidskraft.

Ferdigpreparert og ferdigkrydret mat er som regel dobbelt så dyrt som om du fikser det selv. Spesielt i grillsesongen kan du bli skikkelig lurt. Ved å putte et kjent navn på pakken og smøre det inn med billig BBQ saus, tømmer de lommeboka de. Prisen de tar harmonerer ikke med kvaliteten. BBQ sausen klarer du vel å smøre inn selv?

Et grovt eksempel jeg så her om dagen var “sliders” (minihamburgere) som gikk til nesten 200 kr. kiloen. Dess mindre de er, dess dyrere blir de ser det ut til. Siden kjøttdeig som regel koster 70-80 kr. kiloen når det ikke er på tilbud, og litt krydder er noe du likevel bør ha i huset, synes jeg det er greit å spare en hundrelapp ved lage burgere selv. De blir bedre og du har de i panna på 30 sekunder, noe som ofte er raskere enn å åpne pakker med barnesikring og frostskader. Se beviset i videoen under.

Det finnes noen unntak på mat som faktisk er billigere når det er preparert. Ofte er det det ferdigkrydrede steker eller ferdigstekte kyllinger som er på billigsalg. Jeg kan ikke annet enn å lure hvordan dette gjøres i praksis. Eller hvor gamle disse produktene egentlig er. Er dette et salgs-triks for å bli kvitt et aldrende produkt, eller et realt tilbud? Ferdigstekt varme kyllinger til kr. 19.90 når de koster det dobbelt rå?? Er det så stor fortjeneste på kylling at de kan steke den og likevel tjene penger?

Ta sjansen om du vil, men jeg synes de ferdigstekte kyllingene smaker dritt, og de krydrede stekene alltid er for kjedelige. Ferdigstekte steker, vel, om du ikke skal spise det kaldt, må det jo varmes opp. Så det er ikke så mye tid spart.

Ferdigvaskede grønnsaker og salater. Ærlig talt, om du har lært å vaske deg på hendene, klarer du en gulrot eller et salathode også. Og stoler du egentlig på den ukjente personen (eller maskinen) som har vasket maten din? Vil du betale dyrt for det?

Ferdigkuttede grønnsaker og frukt. Ja en må betale for latskap. Jeg skjønner meg faktisk på de som betaler folk svart for å slippe å rydde og vaske hjemme. Men å dele frukt og grønt er noe en bør ha stolthet nok til å klare selv. Og det tar ikke tid i det hele tatt. Ta vannmelon f.eks. Hele koster de som regel 10-20 kroner kiloen. Jeg kjenner finansmeglere som ville byttet jobb på dagen om de fikk beskjed om at de skulle få en 50 lapp for hver vannmelon de delte i 4.

vannmelontilbud

Jeg kjenner finansmeglere som ville byttet jobb på dagen om de fikk beskjed om at de skulle få en 50 lapp for hver vannmelon de delte i 4.

Ferdigraspet ost? Et rivjern koster ikke rare greiene, og vil spare deg for en god slump penger. Også er du sikker på hva slags ost du får. Om det er ost da, og ikke såkalt pizzatopping som ofte ikke er ost i det hele tatt!

“Sånn liker jeg å!” Å handle med unger på slep er dyrt. Trenger jeg si mer?

Handleliste er smart å ha. Da slipper du å glemme det som er viktig, eller handle i kjøpsrus. Jeg har en Android telefon, og der har jeg et genialt gratisprogram som heter Google Keep. Der noterer jeg det som trengs hjemme på en sjekkliste når jeg oppdager det mangler, for telefonen er jo aldri langt unna. Jeg bruker aldri matvarekjedenes egne programmer. De er jo skapt for at du kun skal handle i deres butikk. Er sikker på at det finnes et Apple eller Windows program som også gjør nytten.

Sulthandel. De fleste har hørt det før, men det tåler å bli sagt igjen. Ikke handle når du er sulten. Du kommer til å kjøpe mer og dyrere varer. Du tenker ikke klart. Det er som å handle på gatekjøkken klokken 0330 natt til søndag. Du bryr deg ikke om prisen eller kvaliteten, bare du får klint i deg noe søppel!

Tenk smart, tenk fornuftig. Da får du mye mer for pengene. Har du ræva full av penger, og ikke bryr deg, så synes jeg det er rart du har lest så langt som hit.


Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.