Kunstig intelligens og arbeidsledighet
Blir halvparten av oss arbeidsledige?
Det finnes mange spådommer om kunstig intelligens.
Noen mener den vil redde verden. Andre mener den vil ødelegge den.
Jeg skal ikke prøve å spå om roboter som overtar jorda eller en fremtid som ligner en Hollywood-film. Det er vanskelig nok å vite hva som skjer neste uke.
Men det er én påstand som har fått meg til å stoppe opp.
Noen eksperter mener at vi innen få år kan få arbeidsledighet på nivåer vi aldri har sett før. Tallene som nevnes er så høye at de nesten høres latterlige ut. Opp mot 50 prosent innen få år, og enda høyere på lengre sikt.
Da jeg hørte det første gang tenkte jeg:
“Dette er jo bare tull.”
Men jo mer jeg tenker over det, desto mindre sikker blir jeg.
Kunstig intelligens er allerede overalt
Du trenger ikke bruke ChatGPT for å bruke kunstig intelligens.
Den er allerede rundt oss.
Når du handler på nettet.
Når du får anbefalinger på Facebook.
Når du kontakter kundeservice.
Når du prøver å få hjelp fra et firma.
Mange steder har mennesker allerede blitt erstattet av chatboter med hyggelige navn og kunstig empati.
Forskjellen er at de fleste av oss fortsatt ser på KI som en litt smartere søkemotor.
Det gjorde jeg også.
Men det er kanskje den største feilen vi gjør.
Kunnskap har blitt gratis
Jeg har jobbet store deler av livet som kokk.
- Jeg er ikke elektriker.
- Jeg er ikke snekker.
- Jeg er ikke servicetekniker.
Likevel har jeg de siste månedene gjort ting jeg tidligere ville ringt fagfolk for å få hjelp til.
Da en konveksjonsovn på et storkjøkken skapte problemer, tok jeg bilder av innmaten og ba kunstig intelligens hjelpe meg med feilsøking. Jeg fikset den.
Da jeg skulle bytte tetningslist på gamle vinduer hjemme, fikk jeg hjelp til å finne riktig type og hvordan jobben skulle utføres.
Jeg er fortsatt ingen ekspert.
Men kunnskapen som tidligere bare fantes hos ekspertene er plutselig tilgjengelig for alle.
Det betyr ikke at fagfolk blir arbeidsledige i morgen.
Men det betyr at mange små oppdrag kan forsvinne.
Hvis tusen mennesker klarer å løse et problem selv, er det tusen oppdrag som aldri blir bestilt.
Kontorjobbene står først i køen
Mange av jobbene som allerede er truet er jobber som foregår foran en skjerm.
- Regnskap
- Kundeservice
- Enkle juridiske vurderinger
- Standard programmering
- Salg
- Administrasjon
- Bilderedigering
Mange av disse oppgavene kan kunstig intelligens allerede utføre raskere enn mennesker.
Ikke perfekt.
Men ofte godt nok.
Og for en arbeidsgiver er “godt nok” ofte mer enn nok.
Men hva med de praktiske yrkene?
Her stopper mange diskusjoner.
“Greit nok,” sier folk.
“KI kan skrive tekster og svare på e-post. Men den kan ikke skifte et vindu eller reparere et rør.”
Og det stemmer. Foreløpig.
Problemet er at kunstig intelligens ikke utvikler seg alene. Den utvikler seg sammen med robotteknologi.
I år slo en humanoid robot mennesker i halvmarathon for første gang. Og slo verdensrekorden. For noen år siden klarte slike roboter knapt å gå uten å falle over ende.
Utviklingen går fort. Mye fortere enn de fleste av oss er vant til.
Hvis vi får roboter som kan bevege seg sikkert i trapper, på byggeplasser og i vanlige hjem, kombinert med kunstig intelligens som allerede har tilgang til enorme mengder kunnskap, blir spørsmålet plutselig et annet:
Hvilke jobber kan de ikke gjøre?
Kanskje handler det mer om følelser enn teknologi
Det er lett å tenke at det finnes jobber roboter aldri kan ta.
- Kokk
- Servitør
- Bartender
- Sykepleier
- Lærer
- Frisør.
Og kanskje har vi rett.
Men kanskje ikke fordi robotene mangler evnen.
Kanskje fordi vi mennesker ønsker kontakt med andre mennesker.
Folk går ikke bare på restaurant for å få i seg mat. De går dit for opplevelsen. For stemningen. For møtet med andre mennesker.
I hvert fall foreløpig.
Men historien har vist at det som virker utenkelig i én generasjon ofte blir helt normalt i den neste.
Det virkelige spørsmålet
Kanskje er ikke spørsmålet om kunstig intelligens kan ta jobbene våre.
Kanskje er spørsmålet hva som skjer hvis den kan.
- Hva skjer med skattesystemet?
- Hva skjer med pensjonene?
- Hva skjer med alle som ønsker å jobbe, men ikke lenger trengs?
- Hva skjer hvis maskinene skaper nesten all verdiskapningen?
Jeg vet ikke svarene. Og det gjør sannsynligvis ingen andre heller.
Men jeg tror mange undervurderer hvor raskt utviklingen går.
For bare få år siden virket det absurd at en vanlig kokk kunne få teknisk hjelp ved å sende et bilde til en datamaskin.
I dag gjør jeg det uten å tenke over det.
Kanskje kommer vi om ti år til å si det samme om ting som virker helt utenkelige akkurat nå.
Og det er kanskje det mest interessante spørsmålet av alle.
Ikke om fremtiden blir slik.
Men om vi er forberedt dersom den gjør det.