Dyre gamle poteter

Hvorfor skal norske forbrukere betale mer og mer for norske lagringspoteter etter hvert som de blir eldre?

Det er jo litt bakvendt sett fra kundens ståsted.

Potetens merkelige reise

Da jeg gikk inn i butikken forrige uke kostet norske gamle poteter 29 kroner kiloen. Denne uken kostet de 32,90.

Det fikk meg til å stoppe opp.

Ikke fordi jeg ikke har råd til poteter. Men fordi jeg husker da poteter var den billigste delen av middagen.

Disse potetene er ikke nyhøstede. De er ikke ferske nypoteter. De har antagelig ligget på lager siden i fjor høst. Likevel blir de dyrere og dyrere jo eldre og dårligere de blir.

Prøv å selge en seks måneder gammel bil til mer enn den kostet da den var ny. Eller en flaske melk som har stått bakerst i kjøleskapet siden jul.

Det fungerer ikke.

Men med poteter virker logikken å være motsatt.

Jo lenger de ligger på lager, desto mer må vi betale.

Jeg skjønner at lagring koster penger. Jeg skjønner at strøm, transport og lønninger har blitt dyrere.

Men som kunde er det likevel vanskelig å forstå hvorfor en litt tørr lagringspotet i juni skal koste over 32 kroner kiloen.

Eller hvorfor en har ventet så lenge med å få de ut fra lager.

Jeg hadde tenkt å kjøpe ett kilo på Coop Extra Majorstuen.

Da jeg så prisen, kjøpte jeg tre poteter.

Og kanskje er det akkurat der problemet ligger.

Når folk begynner å kjøpe tre poteter i stedet for ett kilo, er det ikke fordi de har sluttet å like poteter.

Det er fordi de har begynt å tenke over prisen. Når importert ris og pasta er billigere enn 6 måneder gamle tørre norske poteter, vel da tenker noen feil. Eller er dette bevist langsiktig planlegging? Det ligger en strategi bak det hele? Spørsmålet da er hvem det kommer til å gagne.

Hadde disse gamle potetene kostet 19 kroner kiloen i april? Antagelig.

Det blir spennende å se hva de nye ferske potetene som er rett rundt hjørne kommer til å koste.

Og for de som lurer, det er ikke bonden som får bedre og bedre betalt jo lenger de ligger på lager.