Å knytte alkoholservering til mat er en dødfødt tanke

Å knytte alkoholservering til mat er en dødfødt tanke fra en tid preget av mislykket overformynderi.

Vi over 50 husker godt den tiden en måtte kjøpe et gammelt rundstykke eller et speilegg for å få seg en øl. Her vanker det mange historier om 2 år gamle smørbrød som gikk på rundgang til 5 kroner, eller et kvart rundstykke med en liten ansjos på. Noen ganger var det godt med et speilegg, men ikke alltid.

Det fungerte ikke da, og det vil ikke fungere nå. Enten så må en kunne servere alkohol, eller så må en stenge kranene.

Noen vil kanskje påstå at det blir mindre fyll av å ha spiseplikt. Men vi som husker det 2 år gamle smørbrødet tidlig på 80 tallet vet at det er bare ren sprøyt. Det er ingen som tvinger deg til å spise maten. Spiseplikt betyr ikke at du må spise opp maten din.

Det vil derimot sikre at de som har litt mer penger enn andre, kan gå på restaurant og ta seg en fyll. Det kan utelukke de som bare vil ha/har råd til en øl ute blant folk i stedet for å stirre i veggen hjemme i en selvbetjent rus grunnet strenge restriksjoner. Ja for å ikke nevne de ukontrollerte hjemmefestene som oppstår.

La oss være helt ærlig. Å knytte alkoholservering til mat er egentlig bare en måte å kontrollere smittevernet på serveringstedet. Regjeringen og Stortinget innbiller seg at en da sitter pent på stolen sin foran et bord og får servering. Og kanskje det stemmer. En danser som regel ikke på bordet til øredøvende musikk, tett omslynget av sine følgesvenner på kafe og restaurant. Avstandsreglene overholdes.

Det handler altså om smittevern, ikke tvangsforing. Det handler heller ikke om at noen politikere unner deg alkohol til maten. Jeg gjentar, det handler om smittevern!

Da må en kunne sette regler for smittevern for å få lov til å servere alkohol, i stedet for å tvinge frem ansjosen på tørt brød.

1-2 meters regler, håndsprit og bordservering har med suksess blitt brukt tidligere.

Utenom noen svært få tilfeller, beviste Norge i sommer at det fungerte fint. Smittetall fra utesteder var som regel på 0-1% av totalt antall smittede. Dette ble gang på gang bekreftet av offentlige smittetall, selv om regjeringen likevel innbiller seg det motsatte i dag. Bruker de danske tall for å forsvare sin politikk?

Og når det en sjeldent gang oppsto smitte på et utested, ja det var jo noen unntak, så var sporing av alle en grei sak grunnet regler om innsjekking av alle gjester.

Utelivsbransjen var de som tok sitt ansvar bevisst! Men likevel blir de brukt som det sorte fåret i et politisk spill. Når en stenger ned hele bransjen i alle kommuner, selv de uten smitte, tror politikere at de ser handlingskraftige ut. Men det skinner gjennom at de ikke vet hva de holder på med. At de nå igjen knytter alkoholservering til mat bekrefter dette.

Strenge regler og strenge straffer vil sikre akkurat det samme som å skjule det bak et røykteppe som heter matservering.



Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.