Middag på DS Louise

Sommer varmen tar på når det gjelder å lage mat hjemme.
En blir merkbart latere når det er så varmt som det er nå. Men lysten på å vandre ute stiger proposjonalt.

I helgen var jeg ute med en kamerat. Vi hadde allerede avtalt at vi skulle rusle litt langs Aker Brygge. Sulten, som jeg ofte er, prøvde vi å finne et sted å spise i vrimelet av mennesker. Vanligvis liker jeg ikke å spise ute på “vanlige” restauranter, da jeg mener jeg lager bedre mat hjemme selv, samt servicen hjemme er alltid bedre.
Men jeg var sulten!

Det var fullt over alt.
Så når vi kom til DS Louise var ikke håpet særlig stort.

Vi ble møtt av en hyggelig, men effektiv servitør ved inngangen, som opplyste om at det var ca. 15-20 minutters ventetid, men at vi kunne vente i baren, så skulle de hente oss der.
Dette var helt klart det beste forslaget vi hadde fått langs brygga. De fleste andre restauranter hadde nok med å ta seg av de gjestene de allerede hadde, og brydde seg i hvertfall ikke om de nye som prøvde å få oppmerksomhet.

Inne i baren kjøpte vi en 0.4 øl til 68 kroner. Ja, jeg mener å ha sett at DS Louise er Norges dyreste på øl. Må innrømme at jeg allerede nå tenkte på hvordan denne regningen kom til å bli.
Det tok neppe 15 minutter en gang, før ei servitør kom, og lurte på om vi ventet på bord. Vi tittet sammen på bestillingsblokken hennes, og ble enig om at mitt navn hadde forandret seg til Hansen, siden det ikke var flere på ventelisten.

Det er noe spesielt å sitte ute langs promenaden på Aker Brygge. Folkehavet, variasjonen av mennesketyper, oppførsler, alle de forskjellig impulsene. Fasinerende å bare sitte og se på.
Som den ungkaren jeg er, er det også mye pent å se på.

Apropo, den svenske servitøren vår, ja hun var også behagelig på øynene, og svært vennlig.

Menyen på DS Louise er ganske omfattende. En MÅ ikke være skrubbsulten for å spise her, de har alt fra små retter til større overdimensjonerte gastronomiske utfordringer.

Jeg hadde nok allerede bestemt meg før vi satte oss. Jeg bestilte blåskjell. Jeg angret meg riktignok når jeg så hummeren nabobordet fikk.
Min kamerat bestilte kongekrabbe.
En flaske Chardonnay på deling måtte jo også til.

Maten var svært så god. Blåskjellen var fine, den jevnede sausen som lå i bunn var svært god som suppe etterpå. Kanskje det var litt lite smak på det hele, men vi snakker om små nyanser her. Det var svært godt. Jeg måtte be om sitron, som jeg liker å klemme over. Dette burde kanskje ha fulgt med, men det kom svært raskt, så det var ikke et problem.

Kongekrabben fikk nesten ikke plass på bordet. Den måtte pent innfinne seg i å henge litt utenfor bordkanten, så stor var den, selv om det bare vare et “par” ben som ble servert. Servert med Aioli og salat. Dette var også svært godt. Kongekrabben har en fin konsistens, og minner mer om hummer enn vår norske Taskekrabbe.
Porsjonene var med andre ord store og fine.

Etter måltidet, valgte vi en Delamain Pale and Dry Cognac sammen med kaffen. Dette er ekte Cognac, som ikke er tilsatt sukker, karamel eller noe annet for å gjøre den mer Norsk vennlig. Utvalget på Cognac var forøvrig svært så bra her, ja nesten litt imponerende.

Det er få ting jeg kunne utsette på dagen. Jeg var jo ikke der for å skrive om det en gang egentlig.
Brød var det litt vanskelig med. Den ble servert. Vi måtte ta det vi trodde vi skulle trenge fra kurven servitøren kom med. Når vi var tomme, måtte vi lete etter servitøren for å få mer. En kurv ved bordet hadde nok vært bedre.

Og regningen som jeg grudde meg til allerede ved baren? Jeg ble svært så overrasket.
650 norske kroner pr. pers fant vi ut. Da ga vi samtidig over 150 kroner i tips.

Når en tenker over porsjonene, en flaske god hvitvin, en meget god Coganc og kaffe, så er dette ikke ille i det hele tatt.

DS Louise anbefales.

Utsikten alene er verdt en del smiley

1 comment for “Middag på DS Louise

Comments are closed.